Diaré – akutt

Definisjon og årsak
Hvordan akutt diaré oppstår kan deles inn i fire hovedårsaker. Akutt diaré kan skyldes én eller flere av disse.
1) Osmotisk ubalanse: for mye fôrpartikler i tarmene gjør at mer væske enn normalt suges inn i tarmen
2) Økt utskillelse av væske i tarmene: dette oppstår som følge av at tarmene har blitt utsatt for ugunstige bakterier eller giftstoffer fra bakterier
3) Utsiving av væske fra blodkar til tarmen: magesår eller andre skader i slimhinnen i mage og tarm kan gjøre at blod og blodvæske siver ut i tarmen
4) Nedsatt bevegelse i tarmene: tarmene har muskelkontraksjoner som gjør at fôret beveger seg nedover i systemet. Dersom disse sammentrekningene stopper opp eller er for svake vil ikke fordøyelsen gå som normalt. Dersom sammentrekningene er for hyppige vil fôret bevege seg for fort og kroppen rekker ikke ta opp så mye væske som den skal fra tarmene

Det er mange ulike tilstander som kan trigge de beskrevne mekanismene. Her nevnes de vanligste:
- Spist fordervet mat. Hunder kan lett få i seg noe fordervet mat ute uten at eier har registrert det. Dette er sammen med raskt fôrbytte de vanligste årsakene til akutt diaré hos hund
- Raskt fôrbytte
- Innvollsparasitter (spolorm, bendelorm, Giardia, Cryptosporidium, m. fl.)
- Virus (f. eks coronavirus, rotavirus, parvovirus)
- Bakterier (f. eks. Clostridium, Campylobacter, Salmonella)
- Sopp
- Medisiner
- Forgiftninger
- Svelget fremmedlegeme
- Forstoppelse
- Bukspyttkjertelbetennelse
- Leverproblemer
- Nyreproblemer
- Fôrallergi
- Addison
- Systemisk sykdom som gir nedsatt allmenntilstand

Symptomer
- Vandig avføring
- Gjør fra seg oftere enn normalt
- Problemer med å holde seg
- Slim og/eller blod i avføringen
- Rastløshet
- Smerter i buken
- Nedsatt allmenntilstand
- Oppkast
- Feber
- Nedsatt matlyst

Diagnose
Diagnosen stilles på sykehistorie og klinisk undersøkelse. Det er viktig å identifisere årsaken til diaréen. Fordervet fôr eller raskt fôrbytte er vanligste årsaken, særlig hos unge eller matglade hunder uten nedsatt allmenntilstand. Har hunden påkjent allmenntilstand bør det tas blodprøve og evt. urinprøve. Ved mistanke om forstoppelse eller fremmedlegeme bruker man røntgen og kontrastrøntgen. Avføringsprøve kan tas for å se etter parasitter, virus, bakterier og sopp. Gastroskopi kan brukes ved mistanke om f. eks. magesår.

Behandling og prognose
Både behandling og prognose avhenger av hva årsaken til diaréen er. Her beskrives kun behandling av diaré som skyldes fordervet mat eller raskt fôrbytte som er den vanligste årsaken. Prognosen er da veldig god. Hunden bør få skånekost i små og hyppige måltider, 1-4 spiseskjeer annenhver time avhengig av hundens størrelse. Skånekosten kan kjøpes hos veterinær (Hill’s i/d, Royal Canine gastrointestinal, Eukanuba intestinal) eller lages selv. Lager du selv, anbefales en blanding av kokt ris, fiskeboller fra boks og cottage cheese. Melkesyrebakterier er en del av den naturlige tarmfloraen og er gunstig for hunder med oppkast og diaré. Det finnes mange ulike kosttilskudd på markedet som f.eks. Zoolac, Canicur, Fortiflora, m. fl. Dersom du ikke får tak i disse kan du bruke cottage cheese eller biola naturell. Veterinæren kan velge å gi hunden kontrastvæske (bariumsulfat) som roer ned slimhinnen i mage og tarm. Dersom hunden har blod i oppkast eller avføring vil den ofte få antibiotika (Flagyl). Er det lenge siden hunden har fått ormekur kan veterinæren velge å skrive ut det når den akutte diaréen er under kontroll. Hunder med påkjent allmenntilstand kan trenge væskebehandling på klinikk.