Forstørret prostata

Definisjon og årsak
Forstørret prostata kalles benign prostatahyperplasi på fagspråket. Prostata er en kjertel som ligger rett på undersiden av rektum (bakerste del av tarmen). Prostata produserer en væske som frigjøres sammen med sædcellene når hunden ejakulerer. Væsken er viktig for at ejakulatet skal få et større volum, samt gi næring til sædcellene. Når hunden er ca. 4 år gammel, vil prostata bli større hos nesten alle hannhunder. Dette fortsetter frem til hunden er ca. 10 år, da pleier kjertelen å krympe gradvis igjen. Årsaken til at prostata blir større, er at det blir mer av normalt prostatavev. Det skyldes ikke infeksjon eller svulst. Noen ganger kan hunden også få cyster i prostata som er med på å forstørre prostata ytterligere. Cyster kan gi blod i urinen. Selv om benign prostatahyperplasi ikke er farlig i seg selv, kan det bli plagsomt for hunden. Siden prostata ligger på undersiden av tarmen, kan hunden få problemer med å gjøre fra seg.

Symptomer
De fleste hunder får ingen plager eller symptomer ved benign prostatahyperplasi.
- Sliter med å gjøre fra seg. Prøver, men kommer lite eller ingenting
- Sliter med å tisse
- Blod i urinen
- Hoven i bakbena (sjelden)

Diagnose
Veterinæren vil prøve å kjenne på prostata via rektum. Ofte ligger prostata over kanten av bekkenet slik at kun bakre del kan kjennes. Ved benign prostatahyperplasi er ikke prostata smertefull ved berøring. For sikker diagnose må man ta ultralyd av prostata. En slik undersøkelse vil også avsløre cyster, nydannelser eller betennelsesreaksjoner i prostata.

Behandling og prognose
Dersom hunden ikke er plaget av den forstørrede prostataen trenger den ingen behandling. Dersom hunden er plaget, må man behandle slik at prostata blir mindre. Kastrering gir best resultat. Det er også mulig å bruke kjemisk kastrering i form av implantat eller injeksjon. Ypozane er tabletter som gis i 1 uke og blokkerer testosteronets effekt slik at prostata blir mindre. Resultatet av kjemisk kastrering eller Ypozane er ofte godt, men behandlingen må som regel gjentas jevnlig. Hundens alder og generelle helsetilstand er avgjørende for valg av behandling.