Hårsekkmidd (demodex)
Definisjon og årsak
Hundens hårsekkmidd heter Demodex canis på fagspråket og infeksjon med denne parasitten omtales som demodikose. Hårsekkmidd lever hele sitt liv i hårsekkene til hunden. Det er svært sjelden at midden smitter menneske eller andre arter, men det finnes noe eksempler på at det har skjedd. Det antas at alle hunder har et mindre antall hårsekkmidd.
Valper smittes av moren mens de dier. Etter dieperioden anses midden som ikke smittefarlig mellom hunder. Hos de fleste gir hårsekkmidd ingen symptomer. Hunder som får symptomer har som regel vært utsatt for stress, immundempende behandling (f. eks. kortison) eller har en underliggende sykdom. Generelt får de korthårige rasene oftere symptomer. Blant utsatte raser kan nevnes dalmatiner, bullterrier, west highland terrier, jack russel terrier, dasch og dobermann.
Symptomer
Demodikose deles inn i fem ulike former.
Lokal demodikose hos valper og unge huder
Sees som regel på hunder som er mellom 3 og 12 måneder gamle. Hunden får pelsløse områder i huden, som regel med 1 -3 cm i diameter. Områdene kan ha litt flass, men klør ikke. Hudforandringene finnes som regel på hodet og/eller forbena. Det mest typiske er at hunden mister pelsen rundt begge øynene slik at det ser ut som den har briller.
Utberedt demodikose hos valper og unge huder
Sees som regel på hunder under 1,5 år. Symptomene oppstår ofte samtidig med stress. Det kan være pubertet, løpetid, flytting, mm. Hunden mister pels på flere større områder. Huden her blir ofte rød og irritert med flass og små pussfylte blemmer (liknende kviser). Uten behandling kan huden bli mørkere og tykkere enn normalt. Hårsekkmidd klør ikke i seg selv, men det er vanlig med sekundære bakterieinfeksjoner i den skadede huden og dermed kløe.
Lokal demodikose hos voksne hunder
Mindre hårløse flekker (1-3 cm) i huden. Klør ikke. Som regel relatert til stress som løpetid, drektighet eller kortisonbehandling.
Utberedt demodikose hos voksne hunder
Hunden mister pels på flere større områder. Huden her blir ofte rød og irritert med flass og små pussfylte blemmer (liknende kviser). Uten behandling kan huden bli mørkere og tykkere enn normalt. Hårsekkmidd klør ikke i seg selv, men det er vanlig med sekundære bakterieinfeksjoner i den skadede huden og dermed kløe. Voksne hunder med utberedt demodikose har stort sett alltid et underliggende problem. Mulige årsaker er kortisonbehandling, cushing, diabetes, leverproblemer eller svulster.
Demodikose på labber
Denne formen sees hyppigst på eldre hunder. Utsatte raser er west highland white terrier, skotsk terrier og jack russel terrier. En eller flere poter kan være affisert. Potene blir hårløse, hovne og røde. Sekundære bakterielle infeksjoner er vanlig og hunden vil slikke og bite på labbene. Det kan oppstå verkebyller (furunkler) mellom tærne.
Diagnose
Hårsekkmidd kan ikke sees med det blotte øye, men kan påvises i mikroskopet. Siden midden lever i hårsekkene må man ta prøve fra dypere hudlag. Det er ulike teknikker. Midden kan påvises ved roten av hårstrå som nappes ut, i dype hudskrap eller ved en skviseprøve der man klemmer hardt på huden slik at talgkjertlene her tømmer seg. Dersom man ikke finner noen hårsekkmidd kan det likevel ikke utelukkes at de er der.
Behandling og prognose
Det finnes preparater i form av påflekkingsvæske (f. eks. Advocate) eller tabletter (Interceptor, Bravecto, m.fl.). Hunden skal behandles til den har hatt to prøver uten at hårsekkmidd kan påvises. Det er viktig med kontroller ettersom symptomene kan bli bedre uten at all midden er borte. Ikke alle hunder responderer godt på behandling. Dersom det finnes en grunnårsak må denne behandles. Tisper som utvikler symptomer under løpetid kan kastreres. Hunder med generell demodikose eller som har avlet valper med demodikose skal ikke brukes i avl.
Lokal demodikose hos valper, unge og voksne huder
Har hunden én eller få hårløse flekker uten andre plager kan man avvente behandling. God prognose.
Generell demodikose hos valper og unge huder
Behandlingen er langvarig med varierende resultat. Avventende prognose. Dersom hunden ikke svarer på behandling kan det i verste fall ende med avlivning.
Generell demodikose hos voksne hunder
Underliggende årsak må behandles. Prognose avhenger av denne.
Demodikose på labber
Vanskelig å bli helt kvitt. Krever som regel livslang behandling med parasittmiddel. Labbene skal barberes ned minst en gang i måneden. Lokalbehandling med spesialsjampo som inneholder f. eks. benzylperoksid kan også hjelpe.