Definisjon og årsak
Hepatoide kjertler er en type talgkjertler i huden. Kjertlene omtales også som perianalkjertler eller circumanalkjertler. Disse sitter som regel på over- eller undersiden at halen, i området mellom pungen og anus, på baksiden av bakbena eller undersiden av buken. Noen ganger kan de også være andre steder som i nakken, på hodet eller bena. De hepatoide kjertlene kan vokse eller det kan dannes svulster i dem. I de aller fleste tilfellene er forandringene godartet og ufarlig, men kjertlene kan bli store, sprekke opp, bli betente og dermed skape mye ubehag for hunden. Hepatoide kjertler stimuleres av testosteron og problemer med disse sees derfor hyppigst hos intakte hannhunder. Tilstanden er forholdsvis vanlig på eldre hannhunder. Unormale hepatoide kjertler sees hovedsakelig i området rundt anus og på over- eller undersiden av haleroten. Utsatte raser er cocker spaniel, huskey, samojed, pekingeser, weimeraner, shi tzu og beagle. Ondartede svulster i de hepatoide kjertlene er uvanlig hos alle raser, men visse raser rammes noe hyppigere. Dette gjelder huskey, alaskan malamute og bulldog.
Symptomer
– Kuler i huden, oftest i området rundt anus eller på over- og undersiden av halen. Kulene oppdages som regel når de er noen millimeter store, men kan vokse seg så store som 10 cm. i diameter. Da er overflaten som regel sår og betent. På mindre kuler kan man ofte presse ut talg som eier beskriver som hvite ormer
– Slikker og biter seg på haleroten eller rundt anus
Diagnose
Veterinæren vil få en sterk mistanke ved klinisk undersøkelse, særlig hvis det dreier seg om en eldre, intakt hannhund. For sikker diagnose må man ta en finnålsbiopsi eller fjerne kulene og sende inn til analyse.
Behandling og prognose
Selv om forandringer i hepatoide kjertler i de aller fleste tilfeller er godartete, kan de være svært plagsomme for hunden. Verken svulster eller forstørrede kjertler forsvinner av seg selv. Over 95 % av hannhundene blir kvitt problemet ved kastrering. På eldre hannhund der man ikke ønsker operasjon, er kjemisk kastrering et alternativ. Dette gis i form av et implantat eller en sprøyte og må gjentas etter noen måneder avhengig av preparat. Dersom kjertlene er betente, kan huden trenge antibiotika.
I de få tilfellene med ondartede svulster i de hepatoide kjertlene, er prognosen avventende. Disse hundene har som regel ingen eller liten effekt av kastrering. Svulstene må fjernes kirurgisk, men har ofte spredt seg til nærliggende lymfeknuter.
[/bt_bb_text][/bt_bb_column][/bt_bb_row][/bt_bb_section]