[bt_bb_section layout=»boxed_1200″ lazy_load=»yes» show_video_on_mobile=»»][bt_bb_row][bt_bb_column lazy_load=»yes» shape=»inherit» border=»» width=»1/1″][bt_bb_text]

Definisjon og årsak
Huggorm (Vipera berus) er den eneste giftige slangearten i Norge. Den produserer giftig spytt den kan sprøyte inn i byttet via to gifttenner i overkjeven når den biter. Huggormen kan også bite uten å sprøyte inn gift, man snakker da om tørre bitt. Ca. 30 % av bittene er tørre. Huggorm spiser hovedsakelig smågnagere som mus. Hunder blir hovedsakelig bitt fordi de er nysgjerrige og skremmer huggormen. Giften i huggormens spytt likner magesyre. Den dreper byttedyret og er med på nedbrytningen etter at det er svelget.

Symptomer
Giften fra huggorm skader blodkarene og fører til skader i flere organer som lever, nyrer, milt, bukspyttkjertel og hjerte. Giften begynner som regel å virke innen en time.
– Hoven rundt bittstedet. Ved barbering kan man se to små hull etter ormens tenner. Hunder blir oftest bitt i ansikt eller hals
– Smerter rundt bittstedet
– Nedsatt allmenntilstand
– Ustøhet
– Kollaps/kardiovaskulært sjokk

En vanlig misoppfatning er at hunder får kan få allergisk sjokk av giften, det stemmer ikke. Hundene reagerer ikke allergisk på giften fra huggorm slik de kan gjøre etter vepsestikk og biestikk. Imidlertid kan giften utløse reaksjoner i kroppen som minner om en allergisk reaksjon. Giften fører til at det frisettes histamin, bradykinin, serotonin og prostaglandin i blodet. Disse substansene gir systemiske effekter som kan likne en allergisk reaksjon.

Diagnose
Ofte har eier observert ormen eller at hunden snuste rundt for så plutselig hoppe til og klynke.
Mistanke fattes på klinisk undersøkelse. Hunden blir som regel veldig hoven rundt bittstedet. Ofte sees hull etter tennene dersom man barberer bort pelsen.

Behandling og prognose
Etter et huggormbitt må hunden til veterinær umiddelbart. Hold hunden i mest mulig ro, hunden bør bæres for å sinke spredningen av giften. Mange eier har tilgjengelig såkalt huggorm-tabletter. Dette er ingen motgift og hunden må uansett til veterinær så raskt som mulig. Disse tablettene inneholder kortison og har ingen effekt mot giften. De fleste veterinærer ønsker ikke at hunden skal ha fått kortison før den kommer til klinikken, men er du langt fra veterinær kan det være aktuelt å gi. Ved huggormbitt bør du alltid ringe veterinæren du skal til, beskrive symptomene og høre hva han eller hun ønsker.

Intravenøs væskebehandling er høyst nødvendig, blant annet for å unngå skader på nyrer. Det finnes motgift, men denne er dyr med kort holdbarhet og mange små klinikker har derfor ikke motgift tilgjengelig. I de fleste tilfeller er intravenøs væskebehandling og annen støttebehandling nok. Hvis bittet blir infisert kan hunden trenge antibiotika. Bruk av kortison er omdiskutert. Dersom hunden reagerer allergisk, brukes ofte kortison. Ved rask behandling hos veterinær, blir de fleste hunder helt friske. Etter huggormbitt skal hunden ha strikt hvile i 10 dager. Som ved alle forgiftninger, er hunder med lav kroppsvekt mer utsatte.

[/bt_bb_text][/bt_bb_column][/bt_bb_row][/bt_bb_section]