Eggstokkene produserer de hunnlige kjønnshormonene østrogen og progesteron. Hos tispe vil medisinsk grunn til kastrering i de fleste tilfeller dreie seg om problemer relatert til disse hormonene. Disse kan være fysiske eller mentale.
Eksempler på medisinske grunner til kastrering
– Livmorbetennelse
– Cyster på eggstokkene
– Svulster i eggstokkene
– Svulster i livmoren
– Svulster i juret
– Løpetid unormalt ofte, dvs. over 3 ganger i året
– Svært nedstemt og deprimert under løpetid
– Svært plaget av innbilt drektighet. Mister matlyst, stresser, frustrert og deprimert
Finnes det andre grunner til å kastrere?
Det er tillatt å kastrere visse brukshunder for at de skal være mest mulig fokusert i jobben sin. Dette gjelder f.eks. førerhunder.
Hunden bør være minst 6 måneder gammel. De fleste tisper blir kjønnsmodne når de er 6 – 15 måneder gamle, avhengig av rase. Man ønsker ikke å legge unge valper i narkose hvis det ikke er nødvendig.
I mange land er det vanlig å kastrere alle tisper som ikke skal benyttes i avl. Det er da vanlig å kastrere før første eller midt i mellom første og andre løpetid. Forskning viser at tisper som kastreres før andre løpetid har mindre risiko for å utvikle jursvulster senere i livet. Dette er ikke vanlig praksis i Norge. I Norge er de fleste tisper minst 1 – 2 år gamle før de opereres. Tispen må ha hatt noen løpetider før det gir grunnlag for å vurdere om det er medisinsk grunn.
Når i syklus er det best å kastrere?
Beste tidspunkt for operasjon er midt i mellom to løpetider. Tispen er da minst påvirket av hormoner. Blodtilførselen til livmor og eggstokker er på dette tidspunktet mindre enn ved løpetid slik at blødningsfaren under operasjonen er mindre. På tisper med lukket livmorbetennelse må man operere med en gang. På tisper med åpen livmorbetennelse opererer man så fort man har fått ned feberen og hunden er stabil.
Bør tispen ha hatt et valpekull før hun kastreres?
Nei. Det har ingen betydning om tispen har hatt kull eller ikke ved kastrering.
Hvordan utføres selve operasjonen?
Kastrering er en operasjon som utføres mens hunden er i narkose. De fleste klinikker tillater ikke at eier er med på selve operasjonen. Dette fordi det er viktig at veterinæren får arbeidsro, at god hygiene ivaretas, eier ikke stresser hunden, mm.
Det finnes ulike teknikker. Mest brukt er ovariehysterektomi der både eggstokker (ovarier) og livmor (hystero) fjernes. Det er også mulig å fjerne kun eggstokkene. Inngrepet er da enklere og mindre risikabelt. Ulempen er at hunden fremdeles kan få livmorbetennelse. Videre her omtales ovariehysterektomi. Kastrering av tispe er et større og mer omfattende inngrep enn kastrering av hannhund.
Forberedelser
Hunden skal ikke spise frokost på operasjonsdagen. Dette fordi narkose kan gjøre hunden kvalm og gjøre at den kaster opp. Man ønsker å unngå at hunden kaster opp for at den ikke skal få matrester i luftvegene under operasjonen. Vann kan den få frem til noen timer før operasjonen.
Hunden vil få narkose samt andre nødvendige medisiner som lokalbedøvelse, smertestillende, væskebehandling, antibiotika, etc. Forberedelsene tar ofte like lang tid som selve operasjonen.
Operasjonen
Selve operasjonen tar som regel 1 – 2,5 time. På fete tisper tar operasjonen lenger tid enn på slanke. I midtlinjen av bukmuskulaturen går en hvit linje av bindevev som heter linea alba. I denne linjen er det ingen store blodkar og det er derfor vanlig å legge snittet i denne linjen. Livmoren er formet som en Y med en eggstokk i hver av de to endene på toppen av Y-en.
Når man har lokalisert eggstokken, knyttes en selvoppløselig tråd rundt blodkaret på undersiden av eggstokken. Eggstokkene kan ligge svært dypt og for å kunne knytte tråden på undersiden må man i de fleste tilfeller ryke et bindevevsbånd (ligament) som fester eggstokkene til bukloftet. På hunder med livmorbetennelse kan vevet være skjørt og i noen tilfeller ryke. På fete tisper er et ofte mye fett rundt eggstokken og blodkaret og det kan være vanskelig å få tråden til å sitte godt. Å få bundet av blodkaret til eggstokkene er den vanskeligste delen av operasjonen. Når man er sikker på at knuten sitter, kan man skjære over blodkaret. Det er viktig at hele eggstokkene kommer med. Hvis noe av vevet blir værende igjen, vil dette fortsette å produsere hormoner.
Livmorhalsen knyttes også over med en selvoppløselig tråd. Når dette er gjort skjæres denne over slik at livmor og eggstokker kan fjernes samtidig. Før man syr hunden sammen er det viktig å kontrollere for blødninger. Når dette er gjort syr man såret sammen i flere lag, vanligvis tre. Bukmuskulaturen sys med selvoppløselig tråd. Det samme gjør fettlaget under huden. I selve huden er det vanlig å sy med tråd som skal tas ut. Det blir mindre vevsreaksjon når man bruker tråd som ikke løser seg opp. I tillegg vil veterinæren kontrollere at alt har grodd som det skal når stingene fjernes.
Etter operasjonen
Hunden får ikke forlate klinikken før den er våken. Vanlig praksis for friske tisper er at hunden levers til operasjon på morgenen og kan hentes utpå ettermiddagen samme dag. Tisper som har hatt livmorbetennelse eller av annen grunn er allmennpåkjente, må ofte ligge til overvåkning og væskebehandling i én eller flere dager. Trykkbandasje kan benyttes for å minske risikoen for blødninger etter operasjonen.
Er det en risikabel operasjon?
Alle operasjoner innebærer en viss risiko. Risikoen kan være nyttet til narkose, blødninger, skade på organer, infeksjoner, mm. Ved kastrering av en frisk tispe anses risikoen ved denne operasjonen som forholdsvis liten.
Narkose vil alltid innebære en viss risiko. Noen friske hunder kan ha skjulte, medfødte feil eller reagere allergisk på medisinene slik at narkosen blir kritisk. Dette er imidlertid svært sjelden. Hos syke og eldre individer blir det en nytte-risiko vurdering.
Det vil alltid være en risiko for blødninger når livmor og eggstokker fjernes. Fete tisper eller tisper med livmorbetennelse har økt blødningsrisiko.
Hva må jeg passe på etter operasjonen?
Operasjonsdagen
På operasjonsdagen vil hunden fremdeles være påvirket av narkosen/sedasjonen.
– Pass på at det er lunt og trekkfritt der hunden ligger. Kroppstemperaturen kan synke etter narkose
– Oppfør deg som normalt. Mange eiere synes synd på hunden og skal trøste. Når eier oppfører seg annerledes enn normalt, vil dette gjøre at hunden tror noe er galt. Resultatet er ofte at hunden virker dårligere
– Hunden skal kun gå korte turer for å tisse og gjøre fra seg. Ikke gå lang tur selv om hunden virker i fin form
– Ikke gi hunden mat før narkosen er ute av kroppen. Svelgerefleksen blir nedsatt ved narkose slik at hunden kan sette mat i halsen dersom den spiser kort tid etter operasjonen. Vent til godt utpå kvelden eller neste dag avhengig av hva veterinæren gir instrukser om. Mange hunder har ikke lyst på mat etter operasjon fordi de kan være kvalme. Det er helt greit at hunden ikke spiser denne dagen, ikke press i den mat
– Pass på at hunden ikke slikker på såret. Bruk krage og/eller body/bukse
– Det vil blø fra skjeden. Det skal ikke renne blod, men at det drypper litt eller blir en flekk der hunden har ligget er normalt
– Det kan blø litt fra såret. Det skal ikke renne blod fra såret. St det siver litt (totalt 1 – 2 spiseskjeer) er normalt
Dagene etter operasjonen
Det er vanlig å ta ut stingene etter 10 – 14 dager. I denne perioden må man ta hensyn til at hunden er operert.
Mat
Hunden bør begynne å spise i løpet av dagen etter operasjonen. Hunder som er friske når de opereres kan få sin vanlige mat. Dersom hunden er allmennpåkjent kan det hende den trenger spesialfôr med ekstra energi.
Medisiner
De fleste hunder får smertestillende på klinikken som varer ca. et døgn. Det er vanlig å gi smertestillende i ca. 1 uke etter operasjonen, noen ganger lenger. Hunder med livmorbetennelse vil i tillegg få antibiotika.
Hunden skal ta det rolig og kun gå korte turer i bånd helt til stingene tas ut. Dette gjelder også dersom hunden er i fin form. Ved for mye aktivitet de første dagene etter operasjonen kan knutene over blodkarene eller stingene i muskulatur og hud løsne. Dette kan føre til blødninger.
Bading
Nei, ikke før stingene er tatt ut. Dette gjelder bading i saltvann, ferskvann og dusjen
Såret
Det er vanlig at det kommer blodig utflod fra skjeden de første dagene etter operasjonen. Det skal ikke renne, men noen dråper er helt normalt. Blødningen vil avta gradvis og som regel nesten helt borte ved stingfjerning. Det kan også komme noen dråper blod eller klar væske fra såret. Såret skal holdes tørt og rent. Man kan rense såret to ganger daglig med f.eks. Klorhexidin eller Pyrisept.
Det aller viktigste er å passe på at hunden ikke slikker eller biter på såret. Dette er en vanlig komplikasjon etter operasjon. Dersom hunden kommer til såret kan den bite av stingene slik at såret åpnes, eller slikke slik at det blir infeksjon. Tegn på infeksjon er rødhet og hevelse i såret og området rundt, gult puss/verk i såret og sur lukt.
Hunden bør ha på bandasje eller body hele tiden for å beskytte såret. Mange hunder greier å slikke gjennom bodyen. Dersom dette er tilfelle, må den ha krage til en hver tid når eier ikke har hunden under oppsikt.
Når er hunden «seg selv» igjen?
Stingene tas ut etter 10 – 14 dager. De fleste tisper er da i ganske god form. Vent et par dager med å bade til hullene i huden etter stingene har lukket seg. Hunden kan fortsatt være interessert i å slikke på såret noen dager etter stingfjerning. Det skal den ikke gjøre. Dersom hunden er i form kan den gå vanlige turer etter stingfjerning. Hard aktivitet som sykkelturer, løpeturer, fjellturer, jakt, søk, etc. bør man vente med til mint et par uker til etter stingfjerning.
Hva er bivirkningene?
-Vektøkning. Dette er den absolutt vanligste bivirkningen. Mange hunder får økt appetitt etter kastrering. Det er viktig at man ikke gir hunden mer mat enn tidligere og det anbefales å måle opp riktig mengde. Ekstra utsatt for vektøkning, er hunder som vanligvis har maten stående fremme og tidligere har regulert inntaket selv
– Inkontinens (lekkasje av urin) kan forekomme etter kastrering. I mange tilfeller vil dette gå over av seg selv i løpet av et par uker. Dersom tispen har på trykkbandasje etter operasjonen vil denne også klemme på blæren og kunne gi forbigående inkontinens. Hos noen få tisper kan inkontinens være vedvarende eller bli et problem senere i livet
– Urinveisinfeksjon: kastrerte tisper har noe høyere risiko for å få urinveisinfeksjon
– Pelsforandringer: noen raser kan få annerledes pels etter kastrering. Pelsen kan bli lengre eller få et mer valpete/ullete utsenede. Dette er ofte mer uttalt hos tisper enn hos hannhunder. Utsatte raser er blant annet spanielene og setterene
– Lavt stoffskifte: kastrerte hunder har en litt større sjanse for å utvikle lavt stoffskifte. Dette er imidlertid en sjelden bivirkning og andre årsaker som arvelighet er også av betydning
– Hofteleddsdysplasi (HD) og korsbåndsruptur: det finnes studier som viser at hunder som kastreres før de er 12 mnd. gamle har noe større sjanse for å utvikle hofteleddsdysplasi eller korsbåndsruptur
– Kreft: det finnes studier som viser at hunder som kastreres før de er 12 mnd. gamle har noe større sjanse for å utvikle noen typer kreft som benkreft (osteosarkom), lymfekreft (lymfosarkom), hemangiosarkom eller mastcelletumor. På den andre siden fjerner man risikoen for livmorbetennelse, svulster i eggstokker og livmor, samt minsker risikoen for svulster i juret ved kastrering
Forandrer hunden personlighet?
Nei, hunden vil ikke endre personlighet. Hunden kan bli mer leken. Tisper som har vært plaget av hyppig løpetid og innbilt svangerskap vil som regel bli mer harmoniske. De kan også endre oppførsel i visse situasjoner, f.eks. bli mindre hissige mot andre tisper, markere mindre, etc.