Jursvulster

Svulst – definisjon
Svulst heter tumor på fagspråket og kan oversettes med hevelse eller nydannelse. En slik hevelse kan oppstå pga. infeksjon, væskeansamling eller unormal vekst av vev.

Svulster som oppstår når celler vokser ukontrollert, omtales ofte som neoplasi. En neoplasi kan være godartet (benign) eller ondartet (malign). En ondartet svulst kjennetegnes av at den har evnen til å vokse invasivt i vevet rundt seg og at den kan spre seg til andre organer. Ondartet svulst/neoplasi omtales ofte i dagligtalen som kreft.

Hvor vanlig er jursvulster hos hund?
Med jursvulster menes svulster som oppstår i juret. Dette er den vanligste typen svulster hos tisper og utgjør ca 50 % av alle tilfellene med neoplasi hos hund . Omtrent 26 % av tispene får jursvulster i løpet av livet. Dersom tispen steriliseres før første løpetid synker risikoen til 0,5 % og før andre løpetid til 8 %. Hannhunder får svært sjelden jursvulster.

Omtrent 50 % av jursvulstene er godartet og 50 % ondartet. Man graderer de ondartede svulstene etter hvor aggressive de er. Noen vokser fort, andre sakte, noen sprer seg lett, andre sjelden, osv. Vanligst er de godartede fibroadenomene og de ondartede karsinomene som til sammen utgjør over 95 % av alle jursvulster. Hunder kan også få fettkuler (lipom) i juret. Dette regnes ikke som en jursvulst.

Les også: typer jursvulster hos hund

Utsatte raser
Alle raser kan rammes. Raser som hyppigere rammes er engelsk springer spaniel, cocker spaniel, breton, puddel, engelsk setter, pointer, boston terrier og fox terrier. Boxer, chihuahua og blandingsraser rammes sjeldnere enn andre.

Risikofaktorer
– Kjønnshormoner
– Arvelighet
– Overvektig før hunden er utvokst
– Fettrik diett

Hvor og når oppstår jursvulster?
Hunder har som regel 5 par med spener. Jursvulster kan oppstå i hele juret, men ca. ⅔ av svulstene oppstår i en av de to bakerste jurkjertlene. Svulstene kan oppstå når som helst i hundens liv, men er vanligst hos middelaldrende og eldre tisper. Gjennomsnittlig alder når jursvulster oppstår er 10 – 11 år.

Kuler i juret etter løpetid
I tiden rundt løpetid og i 8 – 10 uker etter løpetid er tispen mer påvirket av hormoner enn ellers. Hos noen tisper kan det oppstå mindre kuler i juret i denne perioden som forsvinner av seg selv når nivået av hormoner synker igjen.

Hvordan ser jursvulster ut?
Jursvulstene kan varierer mye i form, størrelse og konsistens. I de fleste tilfeller vil det ikke være noen irritasjon i huden, men kan se en bulk i huden eller kjenne svulsten under huden.

Størrelse
Når eier oppdager svulsten, varierer størrelsen fra et knappenålshode til på størrelse med en plomme. Enkelte svulster har vokst seg så store som håndballer før eier oppsøker veterinær. Ondartede svulster vokser som regel fortere enn godartede.

Form og konsistens
Særlig de godartede svulstene er som regel runde eller ovale, harde, velavgrensede og glatte. Disse er ofte mulig å flytte på under huden eller i jurvevet. Jursvulster kan også bestå av fast, knudrete mer diffust vev som sitter fast i vevet under. Ondartede svulster kan få sårdannelser og puss.

Gjør jursvulster vondt?
Svulstene i seg selv gjør ikke vondt uansett om de er god- eller ondartede. I noen tilfeller kan jursvulstene bli store eller sitte i områder der de hemmer normal bevegelse av bakbena og dermed plager hunden.

De mest aggressive ondartede jursvulstene kan bli betente. Disse kalles inflammatorisk karsinom og lager en kraftig betennelsesreaksjon i vevet. Denne betennelsen er svært smertefull. Hunden kan slite med å legge/reise seg eller gå. Hunden blir rød eller blålig. I noen tilfeller kan svulstene sprekke slik at det kommer puss ut. Denne typen svulst vokser raskt og har dårlig langtidsprognose.

Tidlige symptomer
– Kul under huden i juret
– Hunden er som regel upåvirket

Symptomer ved spredning
Ondartede jursvulster sprer seg oftest via lymfesystemet, men kan også spres med blodet. Ved spredning av jursvulster er det oftest lungene som rammes. Jursvulstene kan også spre seg til andre organer som lever, nyrer og i sjeldne tilfeller til skjelettet.
– Nedsatt utholdenhet
– Nedsatt appetitt
– Pustproblemer og/eller hoste (ved spredning til lunger)
– Halthet (ved spredning til skjelett)
– Blødninger (i hud, slimhinner, urin, avføring, mm.)
– Drikker og tisser mer enn normalt (ved spredning til nyrer)

Diagnose
Det er ikke mulig å avgjøre hvilken type svulst det er snakk om uten å ta prøve. Generelt er svulster som er glatte, avgrensede og lette å flytte under huden oftere godartede enn de som er knudrete, diffuse og/eller sitter fast i underliggende vev.

Man kan ta en finnålsbiopsi av jursvulsten og se etter celler i mikroskopet. På denne måten er det mulig å skille jursvulster fra f.eks. fettkuler, cyster og infeksjoner. For sikker diagnose må ofte prøven sendes inn til laboratoriet. Røntgen og ultralyd kan være nødvendig ved mistanke om spredning. Finnålsbiopsi fra nærliggende lymfeknuter benyttes også for å se etter spredning.

Behandling og prognose
Operasjon er den vanligste og foretrukne behandlingsformen. Både god- og ondartede jursvulster bør fjernes kirurgisk. De godartede svulstene kan utvikle seg til ondartede dersom de ikke fjernes. Prognosen ved godartede jursvulster er god.

Når det er snakk om ondartede jursvulster avhenger prognosen av type svulst, hvor stor den er, hvor den sitter, osv. Jo tidligere eier oppsøker veterinær jo bedre er prognosen. Jursvulster som har spredd seg til andre organer har dårlig prognose. Veterinæren kan velge å fjerne bare kulen eller større deler av jurlisten. Dersom det er flere svulster i juret er det vanlig å fjerne hele eller de delene av jurlisten som dreneres av samme lymfeknute. I en del tilfeller er det også anbefalt å kastrere tispen. Dette kan minske sjansen for tilbakefall.