Hvor farlig er navlebrokk?

Cocker spaniel valp med stort navlebrokk.

Spørsmål:
Vi var på 12 ukers kontroll med valpen vår i dag ( amerikansk cocker spaniel tispe).
Dyrlegen oppdaget at hun har et lite navlebrokk. Hun sa at vi kan prøve å massere det og at det muligens vil lukke seg. Hun sa også at vi må følge veldig godt med på det og hvis det skulle forandre seg og bli hard må vi dra rett til dyrlegen. Da må det opereres. Vårt spørsmål da er om hunden kan dø av dette dersom dette skjer? Og er det lurt å bare rett og slett få det operert? Man blir jo så glad i hunden og ønsker ikke at det skal skje noe med den.

Svar:
Risikoen for at hunden skal dø pga. et lite navlebrokk er svært liten. Navlebrokk som er 1 cm eller mindre i diameter regnes som skjønnhetsfeil og er sjelden nødvendig å operere. Dersom brokket ikke blir større er det ikke nødvendig å operere. Små brokk (1-2 cm avhengig av størrelse på hunden) bør uansett ikke opereres før hunden er minst 6 måneder gammel siden de ofte lukker seg av seg selv. For hunder med store brokk kan det være aktuelt å operere tidligere. På en cocker spaniel hadde jeg ikke vært spesielt bekymret hvis brokket er under 1,5 - 2 cm og mulig å klemme inn (reponerbart) og hunden har normal fordøyelse. Lurt å følge med på at det ikke blir større.

Hunder med navlebrokk har et hull i bukmuskulaturen ved navlen. Dette er som regel synlig som en kul. Dersom brokket blir større kan bukorganer (hovedsakelig tarm) klemmes ned i åpningen. Hvis dette skjer vil hunden kunne får fordøyelsesproblemer som forstoppelse.

I noen tilfeller med større brokk kommer tarminnholdet i klem slik at det blir full forstoppelse. Da kan det bli akutt, men et mer kronisk forløp er vanligere. Ved den akutte formen vil hunden få liknende symptomer som hvis den har svelget fremmedlegeme, dvs. oppkast, nedsatt allmenntilstand, nedsatt appetitt, øm i buken, mm. Ved disse symptomene må hunden til veterinær umiddelbart.

Når du klemmer på navlebrokket kan du kanskje kjenne kantene på hullet i bukmuskulaturen (brokkporten). Ved å gjøre dette jevlig på unge hunder med navlebrokk, reduseres sjansen for at det skal bli sammenvoksninger mellom bukhinnen og indre organer. Slike sammenvoksninger kan også gi problemer som nedsatt motorikk i tarmene og forstoppelse.

Navlebrokk er ofte arvelig. Det er derfor ikke ønskelig å bruke hunder med navlebrokk i avl. Selv om brokket er lite på moren/faren kan det bli større på valpene.