[bt_bb_section layout=»boxed_1200″ lazy_load=»yes» show_video_on_mobile=»»][bt_bb_row][bt_bb_column lazy_load=»yes» shape=»inherit» border=»» width=»1/1″][bt_bb_text]

Spørsmål:
Jeg har en 5 år gammel blandingshund (mest dachs). Nå har det seg sånn at jeg har fått ringorm som jeg ikke blir kvitt. Hunden klør ikke noe mer enn vanlig og jeg finner ingen spor av ringorm på henne. Har renset hus og klær og smurt meg med krem og tatt fluconazol. Likevel fortsetter jeg å få ringorm og lurer på om hunden kan være smittebærer selv om det ikke er synlig? Er dette noe en veterinær kan finne ut av med noe prøver eller noe? Eventuelt noe sjampo jeg kan vaske henne med?

Svar:
Ringorm er en soppinfeksjon i huden. Hund kan være frisk smittebærer, dvs hun kan ha ringorm uten å vise noen symptomer. Det samme gjelder katt, hest og ku. Ringorm er en zoonose, dvs at mennesker kan smittes fra dyr. Ringorm hos menneske sees som en rød flekk/ring i huden og klør gjerne.

Ringorm er forholdsvis sjelden på hund i Norge. Har hunden ringorm trenger den behandling hos veterinær. Til hund bruker man som regel en tablett-kur. Det finnes også topikal
behandling (til å bruke direkte på huden), men dette er vanligere å bruke på de større dyrene som hest og ku. For å diagnostisere ringorm tar man en såkalt børsteprøve der man
børster huden med en tannbørste som så sendes til laboratoriet for dyrking. Soppsporene kan leve mange år i miljøet.

[/bt_bb_text][/bt_bb_column][/bt_bb_row][/bt_bb_section]