Når er nok nok for en gammel hund?

Spørsmål:
Hunden vår blir straks 14 år og alderen har begynt å gjøre seg gjeldende for henne. Vi vurderer derfor avliving, men det er så uhyre vanskelig å ta en endelig avgjørelse.

Hun har mange kuler i huden som i ifølge veterinærer er kreft, men ikke en aggressiv type hun plages nevneverdig av. Veterinæren mente at hun ville dø av alderdom innen kreften ville plage henne, og derfor medisineres hun ikke.Hun er inkontinent, men får medisiner som holder dette i sjakk.

Innimellom sjangler hun og faller sammen. Usikker på om det skyldes muskelsvinn eller annet.
Hun har også grå stær og hører ganske dårlig. I det siste har hun også begynt å kaste opp en del.
Summerer man opp dette så burde jo avgjørelsen vært ganske enkel. Men, det som gjør det så vanskelig er at hun viser så enorm livsglede (og det er vi jo samtidig glade for!). Hun elsker å leke med bamsen sin, tulle rundt i hagen med ball og pinner, har god apetitt og vil gjerne gå tur. Hun er svært sosial. Hun er også med på joggetur i skogen, men selvsagt ikke like lange som tidligere. Hun er jo tross alt en gammel pensjonist..

Men; Er det på tide å la henne slippe mtp. hennes plager? Plager det henne mer enn hun viser? Skal vi vente til hun ikke viser livsglede lenger (eller er de å la det gå for langt)? Vil ikke sitte igjen med følelsen at vi tok henne for tidlig, men vi vil ikke la henne lide heller. Når vet vi at nok er nok?

Svar:
Spørsmålet du stiller er svært viktig og vanskelig. Som en tommelfingerregel kan du stille deg selv spørsmålet om du kunne tenke deg å bytte liv med hunden din. Er svaret nei, er ofte tiden inne for å la hunden slippe.

Slik du beskriver situasjonen til din hund tenker jeg som følger:

Svulster i huden: svulster gjør som regel ikke vondt uansett om de er god- eller ondartede. Med noen unntak oppstår problemene hvis svulstene blir så store at de hemmer hundens bevegelsesmønster eller sprer seg til indre organer. Ved spredning til indre organer vil det gå ut over hundens allmenntilstand og livsglede. Det høres ikke ut som dette har skjedd på din hund.

Inkontinens: dette plager eier mer enn hunden. Inkontinens er som regel ikke forbundet direkte med smerte, men man må passe på at hunden ikke blir liggende på et vått underlag som kan føre til irritasjoner og skader i huden. Ved mistanke om urinvegsinfeksjon eller krystaller i urinen bør man ta en urinprøve, men hunden fr da som regel også andre symptomer.

Hører dårlig: dette er ikke smertefullt for hunden, men kan være frustrerende for eier.

Grå stær: nedsatt syn som følge av grå stær (blakking av linsen) er svært vanlig hos aldrende hunder og heller ikke knyttet til smerte. Derimot kan nedsatt syn også skyldes grønn stær eller andre øyesykdommer som er svært smertefulle. Det er viktig å utelukke disse.

Sjangler og faller om: skyldes ofte en kombinasjon av stivheter, forkalkninger og muskelsvinn. Man skiller på om sjanglingen skyldes smerter i rygg/hofter eller nedsatt funksjon. Kiropraktikk har ofte veldig god effekt på de hundene som ikke har store smerter, men er ustø. Hvis hunden er øm når man klemmer på ryggraden eller strekker hoftene må noe gjøres. Injeksjoner med anabole steroider kan hjelpe hunder med muskelsvinn, men dette er ikke å anbefale til din hund siden det også vil gjøre at svulstene vokser raskere.

Oppkast: av det du nevner er dette kanskje det mest urovekkende symptomet. Også friske hunder kan kaste opp en gang i blant (ca. 1 gang i uken), men hvis dette er noe som har tiltatt ville jeg fått det undersøkt. I første omgang med en blodprøve som kan gi et bilde på hvordan det står til med de indre organene. Problemer i bukspyttkjertel, lever eller nyrer kan gi oppkast. Siden hunden din har fått påvist kreft har man også spredning til mage/tarm i bakhodet.

Som en oppsummering ville jeg startet med en helsesjekk og blodprøve hos veterinær. En veterinær kan også lettere se en evt. negativ endring i hundens helse som kan være vanskelig for dere som ser henne hver dag. Røntgen for å se etter spredning av kreften kan også være aktuelt. Ved tegn på spredning ville jeg latt henne slippe nå før det blir verre.

Hvis derimot dette er ok, synes jeg hun skal få leve så lenge hun har livsglede. Jeg ville tatt en kiropraktikk-behandling så hun kanskje kan få tilbake noe av bevegeligheten og styrken sin. Det er lett å tenke at hunden er gammel og ingenting kan gjøres, men mange får en ny hverdag av fysikalsk behandling. At hun er med på joggeturer fremdeles ser jeg på som et veldig positivt tegn. Vi vet at 14 år er en høy alder, men hvis man kan bedre livskvaliteten til hunden noen uker, måneder eller år på slutten av livet, gir det en veldig god følelse.

Til sist vil jeg anbefale deg å lytte til venner, familie, veterinær og andre som treffer hunden din av og til. For tilstander/sykdommer som går over tid er det ofte vanskelig for eier å sette en grense. Derimot kan det være lettere for en utenforstående som ikke ser hunden så ofte å se når nok er nok. Min erfaring er at det er flere som angrer på at de lot det gå for langt enn at de lot hunden slippe. Husk at det skal være mer glede enn bekymringer å være hundeeier!